Denne banen hører til blant de mest trafikkerte i Norge og er hoved trafikkåren mellom Oslo og Bergen, spesielt når det gjelder transport av gods mellom Norges to største byer. Bergensbanen ble åpnet i 1909 og var på den tiden 485 kilometer lang. Siden har det ble bygget et par nye tuneller og endret litt på traseen slik at den i dag er 371 kilometer fra sentrum av Oslo til sentrum av Bergen. Toglinjen går fra Oslo til Drammen og følger deretter Hallingdalen opp til Hardangervidda, hvor også turens høyeste punkt passeres. Her er man oppe i 1237 moh ved Finse og derfra går det nedover mot Myrdal og Voss før toget følger fjordene inn mot Bergen.
Bergensbanen kan skryte av å være en av de høyest liggende hovedlinjer i Europa siden mer enn 100 kilometer av strekningen går over tregrensen. Langs hele traseen er det mye flott natur å se på og dette er vel en av grunnene til av flere utenlandske medier har kåret banen til å være blant de fineste i verden.
Historien om Bergensbanen
En ting som mange kanskje har undret seg over er at det i dag fortsatt tar nesten like lang tid å ta toget fra Oslo til Bergen, som det gjorde i begynnelsen av banens historie. På begynnelsen av 1930-tallet gikk det tre tog hver dag, to om dagen og et om natta, og disse brukte rundt 10,5 time på turen. I dag går det tre tog på dagtid og en enkelt om natta og disse bruker knapt syv timer. Når man tar i betraktning at togene i dag har den fordel at de kan kjøre gjennom Finsetunnelen og totalt kjøre en strekning som er nesten 50 kilometer kortere, så er det ikke den store forskjell i tiden.
En av forklaringene er selvsagt at det for togene i dag også er en krevende rute de kjøre og med mange svinger og mange høydemeter og forserer, så tar det tid. Man kan derfor tenke seg hvordan det har vært å bygge en såpass krevende bane for mer enn 100 år siden. Den første delen av Bergensbanen stod ferdig allerede i 1883 og gikk fra Voss til Bergen. Men det hadde allerede blitt bestemt at banen skulle gå hele veien til Oslo, men det tok tid å bli enige om hvilken trase toglinjen skulle følge. Etter et par år med mange diskusjoner ble man endelig enige om en trase i 1894 og kunne begynne å bygge videre fra Voss mot Taugevatn på høyfjellet.
Rallarvegen, en anleggsvei
Mellom Flåm og Haugestøl var det ingen veier og det var derfor nødvendig å bygge en anleggsvei slik at byggematerialene til jernbanen kunne komme frem. Dette ble til Rallarvegen som i dag benyttes i stor stil av turgåere og syklister. Den er på 120 kilometer og går gjennom noe av Norges fineste natur, men samtidig også en veldig utilgjengelig del av landet vårt. Det var mange utfordringer med å bygge en jernbane gjennom et slikt terreng som høyfjellet i Norge og spesielt med tanke på at dette ble gjort for mer enn 100 år siden. En av de største utfordringene var å bygge den 5311 meter lange Gravhalstunnelen. På den tid var det den lengste tunnelen i Nord-Europa og selv om det ble jobbet på tre skift hver dag hele uken, så tok det likevel seks år før tunnene sto ferdig.
Ferdig i 1909
En annen utfordring var strøm og det ble derfor bygget to kraftverk langs banen som skulle hjelpe med å forsyne utbygningen med kraft til nytte for de mange arbeidere. Det er tross alt ikke helt enkelt å bygge et så stort anlegg som en toglinje gjennom fjellene og særlig om vinteren hadde de store utfordringer med mange meter snø de verste stedene. Men tross alle strabasene sto banen ferdig i 1909 og da var det endelig mulig å kjøre mellom de to største byene i Norge. Da hadde man bygget hele 182 tunneler og en stasjon 1222 moh.